Leve livet

Jeg sitter bare her jeg. Det er hva jeg gjør, jeg bare sitter her. Det er ingenting annet mer fornuftig å gjøre liksom. Hvorfor gjøre noe annet? Hvorfor gjøre noe annet enn å bare sitte her? Jeg kunne godt ha gått på fest med venner, drukket og danset mye. Men hva er vitsen? Hvorfor ikke bare sitte her isteden? Jeg kunne gått på jobb, gjort mye rart for samfunnet og tjent penger til å kjøpe mat og klær.

Men hva er vitsen? Hvorfor ikke bare sitte her? Hvorfor kjøpe mat og klær? Jeg ble jo født uten klær. Hvorfor må jeg gå med klær nå da? Hvorfor kan jeg ikke la være? Og maten finner en jo uten å lete i butikken. Hva tror folk at menneskene gjorde i stenalderen da? Gikk ut i skogen og kjøpte grandiosa? Folk må lære seg å være mindre avhengig av samfunnet og heller lære seg å bruke naturen sånn mennesket gjorde før i tiden.

Mat kan man alltids finne; trenger ikke penger til det. Klær er egentlig ikke nødvendig i det hele tatt. Det er bare menneskene som mener det ikke er «passende» å gå naken i all offentlighet. Men det hadde jo vært noe som hadde løftet hverdagen litt; bare rive av seg klærne og springe naken i gaten uten å føle det jævla presset om hva som er «riktig» å gjøre. For hadde du sprunget naken i gaten, hadde du blitt sett på som en person som ikke eier respekt for samfunnet og andre. Du hadde blitt sett på som en ufyselig person som ikke klarer å oppføre seg. Hvordan har samfunnet blitt sånn? Svaret på det er vell menneskene. Eller heller de idiotene som kalte seg ledere og bestemte hva som var rett og galt etter deres mening. Og helt siden da, har deres mening vært hva folk har lært er rett og galt.

Jeg kunne gått på skole og lært noe spennende. Men hvorfor skulle jeg gjøre det? For å få en god utdanning og god jobb? Men som jeg sa, hva er vitsen med å jobbe? Det er gørr kjedelig og man kan klare seg uten penger. En kan jo for eksempel bare sitte der og stirre ut i luften. Det er mye bedre å sitte og gruble på ting, og tenke ut svarene, enn det er å gjøre noe for samfunnet eller gå ut og feste. Det er jo mye mer frigjørende å bare sitte der å tenke, ikke sant? Men det er jo ikke alltid det, det spørs veldig på hva man tenker på; om det er noe tungt man har opplevd kan det være ganske deprimerende og lite frigjørende, men man kan jo komme seg over det ved å sitte å tenke på det også. Til slutt blir man lei tanken, og bare legger den på hylla. Da har du kommet over den tanken, og du tenker lenger ikke mer på det. Eller du kan bli enda mer deprimert, og tenker på alle mulige negative ting ved deg selv og livet ditt.

Men å bare sitte der å tenke er like frigjørende som å springe naken i gaten. Det er følelsen av å være fri og din egen herre som er så frigjørende med det. Det at du kan gjøre hva du vil akkurat nå og for resten av livet, det er jo det som er å leve livet; ikke være fanget og presset! Ikke å sitte på jobb og få beskjed om hva du skal gjøre, og heller ikke ha foreldre eller venner som dunker borti deg når du gjør noe frigjørende for å si at du må oppføre deg, at det ikke er folkeskikk å gjøre som du gjør. Det er faen ikke noe frigjørende, og det er ikke å leve livet! Er følelsen av å ha det moro og være på byen frigjørende? Om man morer seg akkurat som man vil, så er det frigjørende. Men det er de blikkene du får fra andre når du gjør noe frigjørende som er irriterende. Der har du de menneskene som mener at du ikke eier folkeskikk. Det er de jeg kunne stått foran, vist ræven til og bedt de dra en viss plass.

Så jeg mener at da er det vell bare bedre at jeg sitter her i min egen lille leilighet og tenker, og kan gjøre hva faen jeg vil. Er det ikke det da? Hva er vitsen med å gjøre andre ting, andre plasser om det ikke er like frigjørende? Mange sier at å sitte alene i en leilighet er usosialt og at man kaster bort livet. Men man gjør jo ikke det, man gjør akkurat som man vil;
man lever livet!